Den danske skuespilleren Ghita Nørby har sagt på et eller annet talk show at bryllusdager er noe man virkelig bør feire. Fødselsdager trenger man bare å overleve for å oppleve, mens det bak bryllupsdager ligger år med samarbeid og egeninnsats. Ghita Nørby feirer hver bryllupsdag med brask og bram, og er lykkelig gift med mann nummer fem.
At jeg i dag er gift og har familie, er ikke en selvfølge. I mange år trodde jeg at jeg skulle vie livet mitt til å kurere tuberkulose i Sibir. Jeg skulle kombinere ernæring og medisin på et legekontor som også var suppekjøkken, slik at de tæringssyke skulle sikres næring til immunforsvarets styrke og adekvat medisinsk behandling, samtidig. Jeg som i tillegg elsker ull og pels, har pigmentløs hud og foretrekker langrennski framfor nesten all annen aktivitet, så virkelig for meg en hverdag på tundraen og på taigaen, i permaforstens rike.
Så møtte jeg min utvalgte mann. Førsteinntrykket bestod hovedsaklig av følgende: Lang og tynn, hyggelig, litt for langt hår og overraskende missfarging på ellers plettfrie tenner. Jeg lot imidlertid ikke manglende fjerning av tannstein komme i veien for videre bekjentskap, så etter noen måneders utvikling av et stadig mer inspirerende venneforhold, ble vi sammen. Etter ytterligere 10 måneder var vi mann og kone. Det ble vi for nøyaktig 6 år siden i dag, den 03.02.03.
Etter 4 ukers bryllupsreise i Thailand, giftet vi oss ved den norske ambassaden i Moskva på vei hjem. Min søster og en av stesøstrene mine tok med varme klær fra Norge, og vi hadde med nysydd kjole og dress fra Thaiskreddere. Brudebuketten bestod av Thaiorkideer som faktisk tålte temperaturforskjellen på 50 grader Celcius, innpakket i en side som var revet ut av avisen Pravda.

Seks år etter sitter jeg og ser utover Bergen fra kjøkkenvinduet vårt. Jeg har på meg russerkoneskjerfet han kjøpte til meg på Den Røde Plass. Det er ikke like kalt her som det var i Moskva, men dagen er like klar og fin. Vi har 6 utfordrende og spennende år med oss, vi har like turbukser fra Fjellreven, og vi har mange prosjekter foran oss.
Innrykket jeg har av minn mann er mer nyansert nå. Han er fortsatt lang og tynn, men viktigere er at han er ærlig, pålitelig, sensuell, nevenyttig, snill, direkte, omsorgsfull, morsom, vakker og nytenkende. Han går dessuten regelmessig både til frisør og tannpleier.

Dette var rett og slett ganske romantisk
Du har ikke vurdert å få mannen med på tuberkulosekurering i Sibir..? Er det forresten du som har fått ham til å gå til frisør og tannpleier? I dag så jeg nemlig en skremmende overskrift på forsiden av et dameblad: “Slik forandrer du mannen din!” Og så i mindre skrift under “-uten at han merker det.” Ble stående i sjokk foran bladhyllen i flere minutter….
By: Tante Grønn on februar 3, 2009
at 1:57 pm
Nei, fri og bevare meg vel, frisør og tannpleier har han funnet på helt selv. I en periode klipte jeg håret hans på badet, men det var et fellesprosjekt, og jeg ble heller nesten litt såret da han begynte å gå på Topsy for å klippe håret… Men det er greit. Forandre mannen sin tror jeg ikke man kan, men man kan lokke og lure enkelte ganger…
By: maerris on februar 3, 2009
at 3:59 pm
Å lokke og lure er jo sofistikerte triks. Å aktivt prøve å forandre en mann, derimot, høres helt idiotisk ut for meg. Nok en god grunn til å ikke kjøpe dameblad…
By: Tante Grønn on februar 3, 2009
at 4:57 pm
Å, Mrs Mærris – det er nesten enda mer romantisk å se historien på trykk – med bilder! Dere kler hverandre virkelig! Og siden Frodo ikke har rukket å svare ennå, vil jeg på hans vegne si at han er like heldig som deg: Du er hjertevarm, eiegod (herlig ord) og nydelig, smart, sexy – og har en fantistisk humor! Grattis med dagen!
Forøvrig vil jeg si at enkelte ting er det lov til å forandre hos mannen sin uten at det går utover verken din egen eller hans integritet: Min kjære gikk med PINS (Helikopterpins) på jakken da jeg møtte ham, det fikk jeg plukket av ham i løpet av kort tid… Og det er jeg stolt av!!!
By: Eirunn on februar 3, 2009
at 8:26 pm
gratulerer til dæ og din mann.
du har en herlig blogg som æ e innom fra tid til anna, for der e alltid et eller anna å bli i godt humør av.
lykke til videre.
By: zachzin on februar 3, 2009
at 11:05 pm
Gratulerer til Herr&Fru Mærris
Dokke er meget velstelte og sjarmerande begge to!
Eirunn: Enig i at slike småting som pins-bruk må vere lov å diskret korrigere, til det beste for begge parter..! Men veldig drøy overskrift i damebladet du snakkar om, Marte! Dameblader har av og til nokon haldningar som kunne vore eit blogginnlegg verdig… Hmmm, ide?
By: ingacecilie on februar 4, 2009
at 3:36 am