Færra te Mexico??!!

Jeg kan ikke tenke på Mexico uten å tenke på Lynni Treekrem. Assosiasjonen er rett og slett uunngåelig. Pga nyhetenes stadige rapporter fra svineinfluensaens herjinger i nevnte land tenker jeg ofte på Lynni Treekrem nå. “Færra te Mexico” er tolket med herlig aksent og lekkert drapert i salsarytmer av Hovedøen Social Club, se og hør her:

(For ordens skyld, folkehelseinstituttet har ikke gått ut og anbefalt Lynni å fortsette å smøre brødskiver…..)

Med stetoskop og naglebelte

Det kan være et problem å være spartansk på grensen til gjerrig og samtidig opptatt av design og klær. Jeg har i alle år tilfredsstilt meg selv nærmest gratis gjennom loppemarkeder, Fretexbutikker og mine besteforeldres velfylte kjeller, men i de  årene har også H&M bidratt til garderoben gjennom sine designkolleksjoner. Karl Lagerfeldt gikk meg hus forbi, men Stella McCartney, Victor & Rolf, Madonna, Roberto Cavalli og Comme des Garcons har jeg fått med meg. Jeg har stått først i køen, krøpet under gitteret med en gang de begynte å heise det opp, og jeg har grabbet til meg. Jeg har trått over grensa for vanlig folkeskikk bare for å få pyntet meg litt – i billig design. Min oppførsel og entusiasme har faktisk vært så påfallende at jeg har blitt filmet og kommet på TV 3 ganger i forbindelse med H&M lanseringene… (det er slettet fra NRKs nettarkiver, dessverre, ellers skulle jeg ha lenket…)

I går sendte jeg min kjære nabo på Matthew Williamson fordi jeg selv var forhindret.  Hun sloss med liv lemmer, vant og kom hjem med dette fantastiske naglebeltet i blå metallic.

Her ser man det stylet med stetoskop og søsterur. Pasientene mine har ikke sagt noe om det, men det trenger de ikke, jeg vet det er fint. 

Hverdagsluksus i globale krisetider

Mrs Mærris er som oftest den kjipe. Hun stiller spørsmål som: “Skal vi virkelig bruke penger på å kjøpe ny do når vi pusser opp badet, skal vi ikke bare bruke den gamle lyseblå fra 1965?” og “Skal vi virkelig åpne en flaske gul enke på annen påskedags kveld, bare du og jeg?”.

Jeg sier økonomi, gjenbruk, og askese, hvor Mr Mærris sier kvalitet, forbedring og nytelse. Heldigvis følger min mann ofte sin egen magefølelse. Som i kveld. Det smakte aldeles himmelsk med et glass gul, boblende enke. Vi har jo dessuten slik en kork man kan pumpe lufta ut av den musserende flasken fra, slik at resten kan fordeles på to kvelder til den kommende uka. 

 

Bergen-Barcelona

Fra høsten skal familien Mrs Mærris tilbringe ett år i Barcelona. Praktisk talt på stranda, like ved det berømte Hospital del Mar (kulisse i Pedro Almodovars film `Alt om min mor´), ligger det et forskningssenter som jeg skal jobbe ved. Flaks.

Mr og Mrs Mærris har vært på rekognosering i den katalanske hovedstaden for å forberede oppholdet. Å komme tilbake til trauste, regntunge Bergen var litt som å våkne opp fra en god drøm. Akkurat nå virker Bergen liten, kald, kjedelig kjent og ensartet.

Det er massevis av forskjeller mellom Bergen og Barcelona.  De fleste forskjellene er det helt umulig å gjøre noe med, så dem gidder jeg ikke nevne. Jeg vil heller skrive om to småting som vi etter min mening med fordel kan innføre her i Norge. 

1. Det er mulig å kjøpe høner i Spania. Gode, gamle, døde høner. For noen år siden solgte de frosne høner til 15 kr stykket på Rema, men jeg tror det har slutta med det. Nå skal alle ha kylligbryst hele tiden, og tenker ikke på hva slags herlig spise man kan trylle fram av noen høneskrog som har godgjort seg i gryta noen timer. 

2. De nyter kaffen i Spania. Norge har vært den svarte, sure, men relativt milde kokekaffens høyborg inntil baristaene for ca et tiår siden begynte å vinne territorium også her. På cafeer i Norge ser man mange, særlig unge kvinner, med halvlitersglass fylt med lunken kaffe latte. Kanskje fordi de ikke vil legge på seg, har de ikke sukker i. Logikken her er ikke åpenbar, da mengder med helmjølk slett ikke er slankekost. Når en først er der og drikker mengder med lunken helmjølk kan en vel like gjerne piske opp stemningen ytterligere med en klype sukker? Jeg foretrekker imidlertid den spanske varianten. Cafe amb llet (katalansk) er espressokaffe med melk i en vanlig kaffekopp, og man får den utlevert i følge med to store sukkerposer. Den søte, sterke kaffen med akkurat passe mjølkemengde sitter som ei kule, smaker  deilig og virker oppkvikkende i 1-2 timer.