Når mye brødskiver uten skorper med jordbærsyltetøy blir liggende igjen på tallerkenen, er det noe galt. Det var tanna. Den har vært halvblå og død i snart to år etter en kollisjon i barnehagen mellom en John Dere av plast og en trehjulsykkel. De to fortennene oppe møtte bakken først. Den ene gav etter for presset med en gang. Den andre har sittet fast; død, men jevnlig røntgenovervåket. I går var den løs og vond og hindret inntak av den tidligere beskrevne maten.
Fillern og. Infeksjon, tenkte jeg, og så for meg et skadet kommende tannanlegg, smertefull trekking av dødtanna og timelang køsitting i rom stappfulle av folk med svineinfluensa.
Jeg er innvandrer og vet ingenting om hvordan noen ting fungerer her, så jeg henvendte meg ydmykt for å spørre meg for hos Legevakten, slik at jeg slapp å ringe til et eller annet offentlig feil kontor, høre på pausemusikk i mange minutter og deretter ikke forstå noenting.
Legevaktdamen var sterkere sminket enn en middelsk norsk sykepleier og hadde blonde og røde tigerstriper i håret som sikkert var middelhavsbrunt opprinnelig. Vips, der hadde hun kopiert pass og europeisk helsetrygdkort og helt uten vanskeligheter skaffet oss time hos tannlege omgående. “Hvilket av disse er etternavnet?” spurte hun og pekte på “Norge Noreg Norway” på det røde passet. Hun gikk for Norway, men det fikk jeg raskt klaret opp i.
Jeg løp de 100 metrene hjem, hentet ungen og ventet ca 5 minutter på en hyggelig, passe gammel tannlege som forstod meg, undersøkte, tok bilde og sa at alt var i orden. Den friske kommende tanna hadde bare begynt å bevege på seg, så blåtanna var litt irritert. Litt paracet mot smerter og kom tilbake hvis det er noe.
Pasienten synes det var litt rart at hun ikke fikk premie av tannlegen. Jeg betalte 2 euro for et Kinderlignende Hello Kitty egg. Ellers kostet det ingenting, og det hele gikk superfort. Så fort at jeg var fremdeles innlogget på epostkontoen da vi kom hjem.
