Bergen-Barcelona

Fra høsten skal familien Mrs Mærris tilbringe ett år i Barcelona. Praktisk talt på stranda, like ved det berømte Hospital del Mar (kulisse i Pedro Almodovars film `Alt om min mor´), ligger det et forskningssenter som jeg skal jobbe ved. Flaks.

Mr og Mrs Mærris har vært på rekognosering i den katalanske hovedstaden for å forberede oppholdet. Å komme tilbake til trauste, regntunge Bergen var litt som å våkne opp fra en god drøm. Akkurat nå virker Bergen liten, kald, kjedelig kjent og ensartet.

Det er massevis av forskjeller mellom Bergen og Barcelona.  De fleste forskjellene er det helt umulig å gjøre noe med, så dem gidder jeg ikke nevne. Jeg vil heller skrive om to småting som vi etter min mening med fordel kan innføre her i Norge. 

1. Det er mulig å kjøpe høner i Spania. Gode, gamle, døde høner. For noen år siden solgte de frosne høner til 15 kr stykket på Rema, men jeg tror det har slutta med det. Nå skal alle ha kylligbryst hele tiden, og tenker ikke på hva slags herlig spise man kan trylle fram av noen høneskrog som har godgjort seg i gryta noen timer. 

2. De nyter kaffen i Spania. Norge har vært den svarte, sure, men relativt milde kokekaffens høyborg inntil baristaene for ca et tiår siden begynte å vinne territorium også her. På cafeer i Norge ser man mange, særlig unge kvinner, med halvlitersglass fylt med lunken kaffe latte. Kanskje fordi de ikke vil legge på seg, har de ikke sukker i. Logikken her er ikke åpenbar, da mengder med helmjølk slett ikke er slankekost. Når en først er der og drikker mengder med lunken helmjølk kan en vel like gjerne piske opp stemningen ytterligere med en klype sukker? Jeg foretrekker imidlertid den spanske varianten. Cafe amb llet (katalansk) er espressokaffe med melk i en vanlig kaffekopp, og man får den utlevert i følge med to store sukkerposer. Den søte, sterke kaffen med akkurat passe mjølkemengde sitter som ei kule, smaker  deilig og virker oppkvikkende i 1-2 timer.

 

Kesam, kesam, lukk deg opp…

Jeg føler ofte behov for å dele menneskeheten opp i kategorier og sette folk i bås. Som odelsjente fra gård med dyr synes jeg en velholdt bås er både trygt og koselig, og som forsker mener jeg kategorier er helt nødvendig når man skal forholde seg til mennesker (!!!…)

Dagens kategorier er:
1) De som har smakt kesam
2) De som ikke har smakt kesam

Dette underdeles videre slik:
1a) Du har smakt kesam, elsker det og bruker det ofte.

Du er gjerne kvinne, er enten lett overvektig eller bare innbilt fet, er redd for å legge på deg, men glad i mat, leser kulørt ukepresse inneholdene oppskrifter av og til, og kommer der over slikt som “5 enkle, velsmakende retter med kesam”. Så lager du enkle, velsmakende, kalorifattige retter med kesam, føler deg strammere i skinka umiddelbart etter første munnfull og føler det som din oppgve å misjonere for kesamhedningene, dvs kategori 2).

1b) Du har smakt kesam, men er prinsippielt imot.

Du er gjerne mann med sans for kjøtt, øl og fløte, og vil helst spise og drikke det. Du er ikke så opptatt av vekt og helse at du gidder å ofre fettsmak, og stangselleri blir du fysisk uvel av. Hvis maten inneholder kesam rynker du på nesa før du har smakt, for fillern, for du er jo ikke homo heller. Din mor gikk kanskje på Grethe Roede tidlig på åttitallet og da fikk du den driten de kaller cottage cheese i matpakka, og det resulterte i at gutta i klassen mobbet deg systematisk og du utviklet kviser.

1c) Du har smakt kesam, men vet det ikke.

Du er akkurat slik som kategori 1b men du bor sammen med en listig kvinne som lager mat med kesam, men sletter alle fysiske spor (dvs resirkulerer begeret i en fei) og holder klokelig kjeft om ingrediensene. Derfor er du sunnere og lykkeligere enn 1b.

2a) Du har ikke smakt kesam og akter ikke å gjøre det.

Du er også som 1b, men du bor sammen med 2b eller 1a. I sistnevnte tilfelle er du herskesyk, manipulerende og ganske barnslig.

2b) Du har ikke smakt kesam, men har tenkt å prøve det.

Du er en opplyst kvinne som bare mangler tid til å prøve ut impulsene du får. Deg er det håp for!

2c) Du har ikke smakt kesam og vet ikke at det finnes.

Du er enten kvinne eller mann, spiser grandis mer enn en gang i uka, bruker ketchup på speilegg og inntar måltidene foran TV 75 % av tida. Du kan blande kesam med dippulveret fra Maarud, siden det utgjør 10 % av næringsgrunnlaget ditt, blir du nå 10 % sunnere i ett knips.

Dette innlegget er i sin helhet dedisert til min venninne Margrete, som befant seg i kategori 1a lenge før meg, som kom på ordspillet i overskriften, og som er en listig kvinne.