Min yrkesidentitet har jeg holdt skjult på bloggen til nå, men jeg kan ikke dy meg lenger. Jeg må bare skrive om noe jeg har grunnet over, ledd av, interessert meg for og notert som spennende siden jeg for 12 år siden begynte å studere medisin. Nemlig hvordan folk forklarer sykdom.
Min venninne Emmi Margrete kommenterte på ”Sykdom i familien” at det manglet opplysninger om trekk. Jeg husker ikke helt hvilket fag Holger Ursin foreleste for oss i, men jeg husker at han definerte fenomenet: ”Trekk, det er luft som kommer inn gjennom en sprekk”. Han formelig spyttet ordene ut mens han fordreide ansiktet sitt og gjorde, slik jeg oppfattet det, narr av de ”trekksyke”. For hva er forskjellen på luft og trekk? Man blir verken syk av å gå ute i vinden eller av å få luft på seg inn gjennom et åpent vindu, men trekken, den er skummel og farlig. Emmi Margrete må se å få patentert trekkmåleren sin, og det må lages objektive mål på hvilke nivåer av trekk som er akseptable. Selv om renta stiger, børsen stuper og nedgangstidene er kommet for å bli, kommer ingen av pensjonistene til å tørre å la være å kjøpe seg en slik. For trekken, den styggen, er årsak til ørebetennelser, struma, neller, kanskje drypp og ihvertfall allslags gikt.
Som student spurte jeg alltid om pasienten var allergisk mot noe, men jeg har funnet ut at jeg sparer mye tid på å spørre om de er allergiske mot medisner. ”Allergisk” er for enkelte stikkord for halve livshistorier, skilsmisser, ødelagte ferieturer og ikke minst manglende variert matinntak og påfølgende feilernæring. Jeg skulle undersøke en dame med ukarakteristisk rødt utslett av to dagers varighet på legevakten for noen år siden. Før jeg i det hele tatt fikk fullført det obligatoriske spørsmålet fikk jeg kaskaden: ”De begynte i 1973. Vi fikk sopp i huset, og året etter fikk min mann hjerteinfarkt og satte, tro det eller ei, barn på en av sykepleierene oppe på hjerteavdelingen. Eg skilte meg, ble oppsagt og etter de har eg næsten ikkje kunnet spise noen ting…” For andre er allergispørsmålet en gyllen anledning til å vise legen sin humoristiske sans. Den første sommeren jeg jobbet, med helt fersk lisens på Sykehuset Østfold Fredrikstad, spurte jeg en artig liten dame fra Sarpsborg hva hun var allergisk mot. ”Mot mann min!” sa hun og skrattlo. ”Nei da, jeg holdærn ut, men jeg tåler ikke blondeundertøy og strømpebukser med stram stikk i livet. Da får jeg magasjau.”.
Hvis du spør en mikrobiolog om hva som forårsaker lungebetennelse, er svaret et eller annet virus-, sopp- eller bakterienavn på latin det er lett å glemme. Det er mye mer interessant å spørre pasienten hva han eller hun mener. KOLS pasientene mine har mange alternative forklaringer på forverringer av sykdommen sin:
“Nei, du vet, jeg tok på meg en nylonskjorte, og da får jeg åndenød med en gang.”
“Jeg fikk lungebetennelse i Syden igjen. Det kommer av all ørkensanden som kommer med vinden fra Sahara, og den puster jeg ned i lungene. Der ligger den og irriterer og lager slim, krøll og feber når jeg kommer hjem. “
“Siden eg rotet rundt i rosebedet med dæn dærre dækkbarken de solgte på tilbud på plantasjen har jeg vært helt i spikke”.
“Eg blir jo så dårlig av julenissemasker.”
Jeg tenkte på sistnevnte senest i forrige uke da jeg var på lungekonferanse i Berlin. Jeg så en presentasjon som rapporterte om markant økning i KOLS-forverringer i jula. Min pasient var bestefar, hadde fått en tilsynelatende harmløs og vanlig forkjølelse som barnebarna hadde tatt med fra barnehagen. På julaften hadde han det ærefulle oppdraget å være julenisse. Han gikk ut i kulda etter pinnekjøttet og akevitten, tok på nissekostymet og kom inn i den varme stua hvor lufta var spekket med parfyme, røkelse, kokt sauefett, stearinlysos og røyk fra peisen. Han spilte nisse slik at barnebarna akkurat turde å gi ham en klem før han skulle gå. De stod og vinket til ham i vinduet, men bestefar var så tungpusta at han måtte legge seg ned på plenen utenfor. ”Se, mamma, nissen skal lage snøengler” sa barnebarna, fortalte hans datter ham etterpå. Han tilbragte romjula på sykehuset med intravenøs antibiotika.
Det var nok ikke julenissemaska som var utslagsgivende, men historien rundt gir fullverdig forklaring på lungebetennelse og pustevansker hos en bestefar med KOLS. Andre sammenhenger er nok tatt, bokstavelig talt ut av lufta (jamfør ørkensand). Om forklaringene ikke er medisinsk relevante, så er de ofte artige. Jeg kommer til å fortsette å samle slik tilsynelatende unyttig informasjon.