Publisert av: maerris | september 25, 2008

Puppehysteri

-Si noe morsomt, da Mærris!

-Pupp!

 Er pupp morsomt? Nei, det er ikke det, selv om jeg av og til får folk til å le når jeg sier ”Pupp” når det ikke er forventet.

Pupp er noe man som kvinne forholder seg til gjennom å henge dem forsvarlig fast i en dertil egnet holder. Når man skal være fin og har pynta seg med kjole eller en pen bluse, viser man ofte litt mer pupp enn til vanlig. Å vise puppen helt, på stranda for eksempel, slutta imidlertid de fleste med litt før Samantha Fox var på høyden av sin popularitet. Pupper er til fornøyelse i ungdommen og volder ingen problemer uten dem man påfører seg selv gjennom vrangforestillinger om hvordan de bør se ut.

 

Så får man barn. Da skal puppene fungere! De skal blottes og vises fram. Helsevesenet, representert ved svært ivrige og flinke barnepleiere og jordmødre som alle har ammet opp fire unger hver, skal ta på dem. Puppene skal besørge et annet menneskes fulle ernæring i 6 måneder, og etter dette skal det samme mennesket  ammes så ofte som mulig inntil det klarer seg selv i trafikken. Barn som ikke ammes har høyere risiko for astma, allergi og eksem, de blir litt mindre intelligente, litt fetere og får lettere infeksjoner. Det er også angivelig vist sammenheng mellom manglende morsmelksernæring og kriminell atferd. Mødre som ikke ammer går vanskeligere ned i vekt etter fødselen og får dårligere kontakt med barna sine.

 

Fallhøyden for mislykkede ammere i dette landet veldig stor. Tenk deg en nybakt mor, stappfull av hormoner, med barseltårer i fjeset og nysydde sting i underlivet. Hun har fått en ny verdensborger i hendene etter å ha gått og ventet i 9 mnd. Tenker hun klart? Hun er sliten, lykkelig, men ikke klarttenkende. Hennes eneste fokus er babyen. At den puster om natten, at den roer seg, at den spiser og snart begynner å smile. Hvis hun sliter med ammingen har hun det vondt. Veldig vondt, fysisk og psykisk. Alle råd fra Helsevesenet, nå representert ved en helsesøster (gjerne mild og dialekttalende) og selveste ammepoliklinikken (der ammefantastene bor),  blikk fulgt til punkt og prikke. Det blir kjøpt brystpumper og far plukker albueskjell i fjæra, kremer med og uten resept blir anskaffet og man drikker litervis med ammete. Men det er fremdeles vondt og babyen legger på seg litt for lite. Rådet fra helsesøster er da at man skal amme hver annen time, for å bygge opp melkeproduksjonen….

 

Jeg er veldig glad for at min mor brøt inn etter at jeg hadde prøvd å tilfredsstille mitt eget ønske om å lykkes med ammingen i 3 svært stressende måneder.  Hun ringte og sa: ” Du skal slutte å amme nå. Du skjønner verken ditt eget eller babyens beste når du holder på den måten med pumping om natten og annen galskap. Du skal sove, kose deg og gi barnet flaske. Det har jeg ov venninnene mine bestemt.”  Jeg gjorde som hun sa, og etter det fikk vi det veldig fint, både den lille jenta mi og jeg. Det gikk veldig lang tid før jeg ikke fikk fysisk ubehag av å tenke på barseltiden. Jeg krympet meg, holdt vernende over puppene mine og tok meg selv i å tenke ”Stakkars, nå ligger hun på klinikken med en unge i puppen!” da en venninne av meg fikk et barn et halvt år etter meg.

 

For ett år siden fikk jeg en sønn, en stor og glupsk en. Denne gangen lot jeg verken mine egne eller Helsevesenets forventninger om amming diktere den skjøre tiden med en nyfødt baby. Jeg gjorde akkurat som jeg ville, ammet så mye jeg klarte, var vill og gal og gav flaske. Jeg skjøv unna alle tankene om astma, atopisk eksem, allergi og dårlig intelligensutvikling vekk. Jeg dreit i at jeg selv kanskje ikke kom til å gå ned i vekt og risikerte kriminell adferd med å gi mormelkserstatning. Jeg motiverte meg selv til å amme litt, fordi det var praktisk for meg. Alle de andre gode grunnene til å amme orket jeg ikke tenke på.  De fikk meg til å strekke meg lenger enn det som var bra forrige gang. Jeg fikk det faktisk til slik, og koser meg enda hver morgen med å ta sønnen min opp i sengen klokken seks og amme ham. Da sover han heldigvis en time til etterpå. 

Advertisements

Responses

  1. Glimrende innlegg – du er jo helt dronning på å formulere deg skriftlig OGSÅ!! Faktisk!!
    OG jeg er så enig, så enig! Amming + stress gir stressbabyer, og de har garantert større risiko for mye rart fysisk og psykisk! For ikke snakke om hva mor og far – og kanskje også forholdet dem imellom – må gjennomgå og hvilke følger det kan få!
    Nei jenter, slapp av med puppegreiene, rist av dere egne og andres forventninger! Ammetåka skal være en positiv opplevelse – ellers kan vi være den foruten!

  2. Oh la la! Endeleg nokon som tør å seie det som det er! Mange har vel opplevd at tårene har trilla adskillig kraftigare enn melka og i tillegg kjent på føleslen av å føle seg totalt mislykka. Amming er fint, flott, praktisk og sunt for babyen, men ikkje for ein kvar pris! Eg gjer meg klar for ein runde til med «working breasts», men denne gong skal flaska fram i lyset og brystpumpa i ned i skuffa, det er nok å grine av i barseltida. Takk og Amen.

  3. Yeah! Our boobs are OK!!! 😀 Veldig bra at du skriver om dette, Mærris, eg veit at mange med meg setter stor pris på at du nyanserer denne debatten! Du er utruleg flink til å skrive – toppkarakter fra meg iallfall! 🙂 S+
    Skriv gjerne meir om dette temaet! Gi gjerne ei oppsummering av kva som faktisk er myter og fakta når det gjeld amming, slik at ikkje ammepolitiet får råde grunnen eineherskande her i landet.
    Stå på, Mærris!

  4. Takk for god respons, Eiru, LK og IC! Jeg tror nesten jeg kunne hatt en blogg bare om pupp. Jeg kommer helt sikkert tilbake til konkrete råd for helsevesenet og fortvila mødre (og fedre), utfra egen erfaring. Dessuten er jo pupp et stadig tilbakevendende tema i media, jamfør Lene Alexandra (Gubba, jeg holdt på å skrive Ingrid Alexandra, men hun er helt uskyldig i denne sammenheng). Galskapen fortsetter, i Sveits har noen begynt med det jeg vil kalle på grensen til kannibalisme. Sjekk dette: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=526603

  5. Du setter ord på noe veldig veldig viktig. Har selv hatt nære venner og familiemedlemmer som nærmest har vært på randen psykisk fordi det gikk så til hue på dem at de skulle få til dette med amming. Og som du, sov de ikke første mnd. Ok, så er det bedre å amme, men får man det ikke til så er ikke ungen tjent med å ha en mamma som er psykisk vrak pga alle forventningene i samfunnet om amming. Unger som får morsmelkserstatning blir like mye unger de, heldigvis:) Synes de som skriker høyest om amming og viktigheten av det skal være litt mer ydmyke i fh til som ikke får dette til. For det er flere enn vi tror….

    Kvinner skal ha for å være tålmodige. Men noen ganger er det nesten greit å gi opp litt før..

  6. … for ikke å snakke om hvor offentlig puppene dine plutselig blir når du har fått barn!
    De har vært blant dine mest private kroppsdeler i alle år, men plutselig har alle en mening om disse.
    Og sykepleiere, jordmødre, leger et al kommer inn på rommet på barsel etter tur og klemmer, klyper, strekker og dytter.
    Jøje meg.
    Ikke underlig, egentlig, at mine ammeproblemer løste seg ganske raskt da jeg fikk komme hjem til min trygge hule, senke skuldrene og la barnet og meg ta det i det tempoet som føltes rett for oss.

    Fantastisk formulert, Mærris, morsom har du alltid vært. 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: