Publisert av: maerris | september 27, 2008

Sykdom i familien?

I familien min er  det en del svakheter. Flass, plattfothet og grunne hofteskåler er vi født med alle sammen. For ikke å snakke om indre skjeløydhet. Bindevevet er svakt og fører til åreknuter, evne til å gå i spagat og massive strekkmerker etter svangerskap.  Det er dessuten en del uomtvistelige oppførselsregler omhandlende turgåing og hårvask som skal gjøre at man unngår sykdom. Jeg kommer sikkert til å blogge mer om sykdom, helse og kroppens funksjoner, men begynner i dag med min egen familie.

Min mor har alltid nektet meg å gå til sengs med vått hår. Det kan nemlig avstedkomme hjernehinnebetennelse. Det ble hun heldigvis klar over da hun som tyveåring var på ferie i England og tok inn på Bed&Breakfast sammen med en venninne med langt hår (det var forresten rødt, og svært pent). Da venninnen skulle legge seg etter et kveldsbad stormet vertinnen, som forøvrig var legefrue, inn i rommet og opplyste om sammenhengen mellom soving med vått hår, hjernehinnebetennelse og påfølgende død. Min mor er fremdeles denne legefruen evig takknemlig, for hun tror det ville gått aldeles galt med oss alle hadde om hun ikke fått tildelt denne viktige bit allmennkunnskap. At hun var 20 år og ofte hadde lagt seg med vått hår, men fremdeles var i live, hår ble ikke sett på som et motargument til legefruen. Det ble tolket som rein, skjær flaks.

Blærerkatarr, eller urinveisinfeksjon, er vanlig hos kvinner. Men hvorfor får man det? Fordi man har satt seg på en kald stein, selvfølgelig. Det trenger ikke være vinter en gang, blæra blir sjuk med en gang man lar være å bruke sitteunderlag i naturen, på stein- og betongtrapper. Har man først blærekatarr, så vips, kan det hende man ikke kan få barn, sa mamma.

Indre skjeløydhet er en lidelse jeg ikke lærte om i faget øyesykdommer, men det er noe skikkelig drit. Mormor hadde det, og det går i familien som en nemesis. ”Du har det sikkert du også”, sa mormor til meg, ”og hvis ikke du har det, så får du det sikkert snart”.  Det kan verken korrigeres ved hjelp av briller eller linser. Selv hadde mormor 5 par briller (gåbriller, TVbriller, lesebriller, håndarbeidsbriller og progressive solbriller), men var like forbannet indre skjeløyd. Den indre skjeløydheten hadde kjedelige ringvirkninger som hodepine, rastløshet, økt appetitt, plutselig forvirring og nattlig oppvåkning.

 På en måte var den indre skjeløydheten god å ha for mormor. Den kunne forklare en del symptomer som ellers ikke hadde hatt noen plausibel forklaring. En knagg å henge hatten på. Indre skjeløydhet er jo ikke farlig, og det har ingen behandling. Hvis man bare godtar at man er rammet, så faller en del ting på plass, og man slipper dessuten på styre med medisiner og sånn. Man kan jo ikke gjøre noe med det allikevel.

Familielytene binder oss sammen. ”Ja, jeg ser du er plattfot, du som meg”, kan far si til datter, og så har de felleskap gjennom innleggsålene. Vi bruker samme flasshampo, deler sitteunderlag og anbefaler hverandre karkirurger til åreknuteoperasjonene. Vi koser oss nesten  litt med disse tilkortkommenhetene, er glad de er milde, til å leve med og går mer ut over estetikken enn funksjonen. ”Loven om føning av hår før søvn” og ”Regel for rumper utomhus” følger vi bare, uten å reflektere så nøye over det. Sykdom i familien er en ting, ufred er en annen, og det vi for enhver pris unngå.  

Advertisements

Responses

  1. Hahaha, you are fabulous! 😀 Det er heilt fantastisk når du forteller om familien din, du gjer et med ein så godlynt sjølvironi at det er ei fryd! Når eg leser dette, ser eg veldig tydeleg for meg følgande scenario: Mrs.Mærris ca 90 år gammal har tatt seg eit par sherry for mykje og blir lagt inn på sjukehuset med spørsmål om TIA (drypp). Turnuslegen går samvittighetsfullt gjennom anamneseskjemaet og kjem til punktet om sjukdommar i familien. Mrs.Mærris: Jo, nå skal du høyre… Hahahaha! Du kjem til å bli ei sånn herlig gammal dame som det er ei oppleving å snakke med! Du er jo eit stort komisk talent som fortjener eit større publikum, Mærris. Kanskje ikkje alle lesarar veit det, men Mærris har også eit stort skuespelar/imitasjonstalent. Du burde hatt eit tv-program på NRK, noko a la Christine Koht eller Linda Eide. Berre endå betre! 😀

  2. Jeg blir blyg av rosen.. Takk, takk! Jeg skal helt klart drikke en del sherry og gi turnuslegene noe å tygge på når jeg blir gammel og begynner å frekventere helsevesenet fra pasientsiden…

  3. Utrolig morsomt skrevet:) Vi har endel sånne myter i vår familie også som kan være skikkelig irriterende noen ganger, men det beste er å følge rådene for å bevare husfreden. 😉

  4. Har forrrsten sittet på en stein så jeg kjenner antydning til blærekatar, at jeg aldri lærer 😉

  5. Jeg har av og til tenkt at jeg gruer meg litt til å bli gammel og immobil, men nå ser jeg det i et annet lys… Kan jeg drikke sherry – eller allerhelst portvin – sammen med deg, og le meg skakk av alle historiene dine, når vi er 75+? Da ser jeg med ett lysere på alderdommen:-)

  6. Fantastisk, Mærris! You made my onsdagskveld, og det selv med landskamp på TV (fotball sådan)!! Ikke noe familieanliggende, men uhyre farlig for ALLE er og trekken… Min mor får store plager av trekk, og ser og omsorgsfult til at ingen andre i nærheten plages av denne uhumskheten. Hadde vi klart å lage en trekkmåler kunne vi antakelig tjent oss svært rike. Man kunne operert med normalverdier og ville nok funnet at toleransegrensen synker med alderen. På bingo kunne ma reklamert med «max trekknivå på0,0001 m/sekund», på folkemunnet omtalt som «flau trekk» noe kun de skrøpligste bør tåle. Foreløpig bidrar ikke dette til å samle familien og på firemannsrom (vel.. Helst kvinnerom) på lungeavdelingen kan det tilogmed føre til større konflikter. Har jeg hørt..

  7. Yes, Emmi Margrete, dette er jo en strålende ide! Jeg tror jeg må skrive et eget innlegg om helsehasarder seinere, og da skal jeg sitere deg på trekk!

  8. Herlig, Mærris, jeg kan formellig høre stemmen til mammaen din i hodet mens jeg leser her.

    Dette med sykdom i familien er noe jeg kan relatere til, vi er jo som kjent ikke helt riktig skrudd sammen noen av oss. ;-p
    Som et gammelt Utsi-ordtak sier:
    «Utsi» er et samisk ord som betyr «vondt over alt».


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: