Publisert av: maerris | oktober 16, 2008

Hasard med helsa

Min yrkesidentitet har jeg holdt skjult på bloggen til nå, men jeg kan ikke dy meg lenger. Jeg må bare skrive om noe jeg har grunnet over, ledd av, interessert meg for og notert som spennende siden jeg for 12 år siden begynte å studere medisin. Nemlig hvordan folk forklarer sykdom.

Min venninne Emmi Margrete kommenterte på ”Sykdom i familien” at det manglet opplysninger om trekk. Jeg husker ikke helt hvilket fag Holger Ursin foreleste for oss i, men jeg husker at han definerte fenomenet: ”Trekk, det er luft som kommer inn gjennom en sprekk”. Han formelig spyttet ordene ut mens han fordreide ansiktet sitt og gjorde, slik jeg oppfattet det, narr av de ”trekksyke”. For hva er forskjellen på luft og trekk? Man blir verken syk av å gå ute i vinden eller av å få luft på seg inn gjennom et åpent vindu, men trekken, den er skummel og farlig. Emmi Margrete må se å få patentert trekkmåleren sin, og det må lages objektive mål på hvilke nivåer av trekk som er akseptable. Selv om renta stiger, børsen stuper og nedgangstidene er kommet for å bli, kommer ingen av pensjonistene til å tørre å la være å kjøpe seg en slik. For trekken, den styggen,  er årsak til ørebetennelser, struma, neller, kanskje drypp og ihvertfall allslags gikt.

Som student spurte jeg alltid om pasienten var allergisk mot noe, men jeg har funnet ut at jeg sparer mye tid på å spørre om de er allergiske mot medisner. ”Allergisk” er for enkelte stikkord for halve livshistorier, skilsmisser, ødelagte ferieturer og ikke minst manglende variert matinntak og påfølgende feilernæring. Jeg skulle undersøke en dame med ukarakteristisk rødt utslett av to dagers varighet på legevakten for noen år siden. Før jeg i det hele tatt fikk fullført det obligatoriske spørsmålet fikk jeg kaskaden: ”De begynte i 1973. Vi fikk sopp i huset, og året etter fikk min mann hjerteinfarkt og satte, tro det eller ei, barn på en av sykepleierene oppe på hjerteavdelingen. Eg skilte meg, ble oppsagt og etter de har eg næsten ikkje kunnet spise noen ting…” For andre er  allergispørsmålet en gyllen anledning til å vise legen sin humoristiske sans. Den første sommeren jeg jobbet, med helt fersk lisens på Sykehuset Østfold Fredrikstad, spurte jeg en artig liten dame fra Sarpsborg hva hun var allergisk mot. ”Mot mann min!” sa hun og skrattlo. ”Nei da, jeg holdærn ut, men jeg tåler ikke blondeundertøy og strømpebukser med stram stikk i livet. Da får jeg magasjau.”. 

Hvis du spør en mikrobiolog om hva som forårsaker lungebetennelse, er svaret et eller annet virus-, sopp- eller bakterienavn på latin det er lett å glemme. Det er mye mer interessant å spørre pasienten hva han eller hun mener. KOLS pasientene mine har mange alternative forklaringer på forverringer av sykdommen sin:

«Nei, du vet, jeg tok på meg en nylonskjorte, og da får jeg åndenød med en gang.” 

«Jeg fikk lungebetennelse i Syden igjen. Det kommer av all ørkensanden som kommer med vinden fra Sahara, og den puster jeg ned i lungene. Der ligger den og irriterer og lager slim, krøll og feber når jeg kommer hjem. «

«Siden eg rotet rundt i rosebedet med dæn dærre dækkbarken de solgte på tilbud på plantasjen har jeg vært helt i spikke”. 

«Eg blir jo så dårlig av julenissemasker.”

Jeg tenkte på sistnevnte senest i forrige uke da jeg var på lungekonferanse i Berlin. Jeg så en presentasjon som rapporterte om  markant økning i KOLS-forverringer i jula. Min pasient var bestefar, hadde fått en tilsynelatende harmløs og vanlig forkjølelse som barnebarna hadde tatt med fra barnehagen. På julaften hadde han det ærefulle oppdraget å være julenisse. Han gikk ut i kulda etter pinnekjøttet og akevitten, tok på nissekostymet og kom inn i den varme stua hvor lufta var spekket med parfyme, røkelse,  kokt sauefett, stearinlysos og røyk fra peisen. Han spilte nisse slik at barnebarna akkurat turde å gi ham en klem før han skulle gå. De stod og vinket til ham i vinduet, men bestefar var så tungpusta at han måtte legge seg ned på plenen utenfor. ”Se, mamma, nissen skal lage snøengler” sa barnebarna, fortalte hans datter ham etterpå. Han tilbragte romjula på sykehuset med intravenøs antibiotika.

Det var nok ikke julenissemaska som var utslagsgivende, men historien rundt gir fullverdig forklaring på lungebetennelse og pustevansker hos en bestefar med KOLS. Andre sammenhenger er nok tatt, bokstavelig talt ut av lufta (jamfør ørkensand). Om forklaringene ikke er medisinsk relevante, så er de ofte artige. Jeg kommer til å fortsette å samle slik tilsynelatende unyttig informasjon. 

 

 

Advertisements

Responses

  1. Hehe, ja, hva er trekken?
    Det er ikke godt å si, men jeg ser for meg at det oppstår når varme og kalde luftstømmer seiler forbi kroppen.
    F.eks: Du har feber og noen setter opp ett lite vindu ut i den kalde luften og du ligger på sofaen i bare pysj UTEN sokker.

    Da kan en kjenne trekken tror jeg slik reumatikere gjør det eller gamle med gikt. Ikke fordi det bli så kaldt at en bli kald på bena, men fordi trekken gjør at det «vrir» seg inne i marg og ben 😉

    Merkelig fenomen? -Ja 🙂

  2. Hahaha! Det er godt at du tar vare på desse historiane. Du har så mykje godt materiale at du burde ha skreve ei bok kalla «Gullkorn fra pasient-munn».. 😀 Eg har også mange gonger fått meg ein god latter, som då den mannlege pasienten eg ville sjekke stoffskiftet på responderte: «Stoffskiftet..?! Er’ke det noe som kvinner har, da..?!» Eller han som bruker hasj for å løsne slimet i brystet, og spiser heile rå løk mot astmaen… Ja, det er mykje løye… 😀

  3. Morfar alias bestefar har ikke kols, men kunne godt tenke seg å lage engler i snøen etter et julenisseoppdrag allikevel!

  4. Busted!

    *ler* Så du er sånn derre helsepersonell du også?

    Jeg vurderer å anskaffe et stykk drodleblogg jeg og – et sted for tull og tøys og gravalvor skjult bak et par latterbølger.

    Mange artige historier!

    … men så må jeg være seriøs, vet du: Det hender både titt og ofte at jeg i ettertid av rare historier, mye lenger i ettertid enn leger enn langt, at jeg ser at det pasientene mener hang sammen som erter på en snor – faktisk stemte.

    Takk for besøk på bloggen; fint du likte historien om Bestemora!

    ( Har stor respekt for kjøkkenlampa di! )

    • Takk for besøket, du også! Ja, jeg er helsepersonell, og jeg har et stort behov for å tulle. Det er så mange, som du, som er så flinke til å formulere det viktige, seriøse og aktuelle, så jeg føler jeg kan tulle med god samvittighet. For tiden er jeg jo tante reisende Mac…

      Kjøkkenlampa fortjener faktisk respekt! Den lå i en krøll i en brukthandler i Paris, og jeg framstod som en god pruter fordi jeg er så dårlig i fransk og dermed brukte så lang tid på å forstå pristilbudene brukthandleren gav og på å komme med motbud…Så tegnet vi den, og parterte den vha dertil egnet og nyinnkjøpt verktøy. Flatpakket i sine enkelte deler ble den sendt som vanlig bagasje mellom klær i koffertene våre. Etter overhaling og montering ser den ganske fin ut!

      • Uff, ja, faren er å fremstå som hyperseriøs hele tiden. Du må gjerne delta i «debatten»! Det er fint om leger selv også kunne si noe om lege-pasientkommunikasjon, slik de selv oppfatter det. Vi hører jo bare fra pasientsiden. Mitt siste innlegg er et forsøk på å vri fokuset litt, fortelle om at vi er mennesker og gjør så godt vi kan, og at det som oftest er godt nok.

        Eeeegentlig skulle jeg jo lage meg en bloggen med alt et andre…også ble det bare sånn akkurat nå. Ja, ja…

        Selvsagt kommer den fantastiske taklampa med innebygget silke-rengjøringsmiddel med en dæsj salmiakk i, ikke sant?

        Ut fra historien om restaureringen må du være enten veldig, veldig tålmodig, ha stooore og velutviklede håndarbeidsevner, eller bare ha en liten f…i deg som _skulle_ ha den lampa!

        Jeg beundrer alle former!

      • Det eneste jeg kan ta kred for er den dårlige fransken og på følgende vellykket pruting. Det er mannen min som er VELDIG nevenyttig og kommer på slike ting som å flatpakke en lysekrone…

      • Bra kombinasjon!

        Min bror og jeg hadde stor suksess på pruting på Mauritius. Vi er gode hver for oss, men som team var det enda morsommere. For det er det det er; en lek med 2 teskjeer alvor.

        Jeg «kunne ikke språket», så han måtte være mellommann, det varte og det rakk med all oversettelsen frem og tilbake og mine stadig, innimegvelogmerke, gladere negative hoderystninger og rynker på nesen, så vi fikk gode priser til slutt.

        God fredag i utlendighet til deg! Høsten er deilig her hjemme nå; sol og klar luft. Den er sikkert enda bedre i Barcelona!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: