Publisert av: maerris | desember 11, 2008

Mor Mærris

Det er den ellevte dagen i Blåfjell (går etter Blåfjellkalenderen og ikke den gregorianske, slik voksne gjør, for oss er det jo 11. desember) og jeg er storfornøyd over at ikke det er 11 flere småting i huset. Jeg vet at mange setter sin ære i å lage artige, riktige pakkekalendre til sine barn, men jeg gjør det ikke, og vil herved argumentere mot det.

1. På vegne av miljøet vil jeg på det sterkeste fraråde innkjøp av småting som koster 20-50 kroner. De går lett i stykker og genererer rot. Rot som jeg måtte ha plukket opp, og som jeg hadde blitt smårar av. Småting har vi nok av!
2. Det blir dyrt. I Bergens tidende stod det at noen bruker opp mot 100 kroner på smågaver, daglig! Alle kan 100 gangen og finner ut hvor mye det blir.
3. Barna skjemmes bort. Jada, de får av og til sokker og sånne ting de trenger. Kan de ikke få det til jul?
4. Det kan bli kjekling søsken i mellom. En venninne av meg som har to barn, og denne gangen nevner jeg ikke navn, måtte inndra hele pakkekalenderen allerede den 6. dagen i Blåfjell fordi den som ikke fikk åpne kalenderpakka fikk hysterisk misunnelsesanfall. Da det var hans tur til å åpne neste dag fikk han hysterisk utakknemlighetsanfall fordi han ikke fikk noe spiselig.

Jeg kjøper meg fri med kalorier; jeg har hengt opp 24 julekurver i stuevinduene som inneholder en twist til hver av familien. Her er argumentene for kalorikalender.

a. Barna står spente og ivrige opp, henter twist og kommer opp i dobbeltsengen og deler høytidelig ut en til hver. Alle blir glade av sjokoladen og det blir en fin morgen.
b. Barns helse blir ikke ødelagt av 24 twist i desember. Jeg vil faktisk hevde at det å lære barna å spise litt snop er vanskeligere og dessuten mer helsefremmende enn å ikke spise snop. Jeg tror nektelse fører til flere fremtidige eksesser, mens måtehold er en dyd de heldige får lære.
c. Det er enkelt, miljøvennlig og lett og dele (altså, ikke slosskampfremmende, les pkt 4.)

Det kan hende at jeg bare snakker meg selv etter munnen her. At jeg finner på argumenter for å døyve min dårlige samvittighet, manglende kreativitet og min gnitenhet. At min selvrettferdiggjøring er et uttrykk for misunnelse ovenfor kreative mødre med god tid, mye penger og ting på stell. Bruker jeg skitne triks som miljøvernargumenter for å dekke over det at jeg rett og slett har jobbet som en psykonerd den siste tida? Kan hende.

Jeg opplever småperioder av selvinnsikt, men stort sett er jeg fornøyd med valgene som får meg til å bli kjipalusa sammenlignet med hovedvekten av mødre. En gang langt inn i fremtiden, når ungene forholder seg til den gregorianske kalender, har glemt Blåfjell og av miljømessige hensyn er nødt til å utøve måtehold er de forhåpentligvis stolte av at de har en mor som tok doktorgrad.

img_4783

Advertisements

Responses

  1. Heia mor Mærris! 😀 Eg synest ikkje du skal ha dårleg samvittighet – tvert imot!
    Alle ting har tatt sånn av dei siste åra, inkludert julekalendarar. Det er på tide at pendelen svingar litt andre vegen igjen.. Twistkalenderen minna meg om min eigen barndom: eg og Ingeborg hadde ein brodert nisse-kalender ute på «lekerommet» (soverommet vårt), og kvar dag henta me ned ein twist. Ser for meg eit bilde der eg ca 4 år gammal står søvndrukken i nattdrakten i senga og stolt viser fram dagens fangst til fotografen!
    Veldig enig i utsagnet om rot og småting! Rask og rape har me saktens nok av, ja! 🙂

  2. Haha, vi er mye verre foreldre – ungene har én adventskalender på deling, og den har bare luker med bilder inni. Jeg synes pakkekalendere er fjollete, men hvis man føler at man må, så finnes det jo puslespill med 24 brikker. Det blir det ikke smårot av, så da slipper man å føle seg som Miss Hannigan …

  3. Hvis det er slik at du er flaska opp på twistkalender IC, så er prognosene for mine unger kanskje gode…

    Takk korrekturleser, bildekalender og puslespill er gode alternativ. Du kaller det selvfølgelig adventskalender, og det er nok det som er riktig. Julekalender har liksom sneket seg inn og nå sier vi det i vår familie.

  4. Likte godt argumentet ditt om å lære måtehold! Min favorittadventskalender er laget av 24 små bøker. Til sammen utgjør de «En julefortelling» av Charles Dickens. En liten gulltråd i hver bok gjør at man kan henge dem opp (på et tre, i vinduet eller i palmen i vinduet) når man har lest dem. Og kalenderen kan brukes år etter år. Ja til enkle adventskalendre!
    Syns twistkalenderen hørtes veldig koselig ut, når barna kryper opp i sengen og deler ut en til hver 😀

  5. har prøvd puslespillkalendern til min sønn med meget godt hell, så året etter tok æ samme varianten til min mangeogtyveårige lillebror, riktignok med tusen brikka, og det fungerte åsså.

    eneste klagen æ fikk va fra kona til brorsan som klandra mæ for at ho ikke fikk disponere sitt eget kjøkkenbord før alle brikkan va lagt…

    i fjor prøvde æ en ny variant til brorsan (jada, æ skjemme han bort) der hver dag inneholdt en tankenøtt (hjernetrimoppgave), og svaret va på baksida av neste dags spørsmål.

    har åsså laga en fotokalender en gang til samboern, og det va ikke elg i solnedgang, for å si det sånn…

    digge å lage kalendera til liten og stor gjennom hele høsten. som regel blir det ikke særlig dyrt heller.

    ps, lite tips; vi har kutta ut de voksne på julegavelista, vi skriv heller julekort og legg et flaxlodd i…

    nei til kommersiell jul. går gjerne i fakkeltog for det. eller kjøpe ei geit.

    god jul

    zachzin

  6. Takk zachzin, dette er jo gode og miljøvennlige forslag! Jeg tror oppgaveaspektet er veldig bra, både hjernetrim og puslespill. Jeg har også fra en annen venninne fått bekreftet at noen barn som er bortskjemt med tingkalender blir skuffet når de «bare» får et par sokker…

    Tante Grønn, hvor får man tak i Dickenskalenderen? Den høres superfin ut!!!

    M

  7. Er veldig glad i Dickenskalenderen 🙂 Men den er dessverre nedpakket i en overfylt bod i år, sammen med resten av tingene mine. I år nøyer jeg meg med en Flax-kalender. Ikke helt samme magien…
    Tror jeg kom over Dickens-kalenderen i en bokhandel, men det er jo noen år siden nå. Kanskje 5-6 år siden. Så tviler på at man får tak i den fremdeles.

  8. Når det gjelder sjokolade, tror jeg faktisk mer på avholdenhet enn måtehold. Det er min erfaring at hvis jeg først har fått smaken på det, så er veien kort til mer sjokolade. Hvis jeg derimot ikke har spist det på en stund, er det lettere å glemme det.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: