Publisert av: maerris | januar 12, 2009

Januarsalg

Det kribler i beina, hjertet hamrer, jeg har sug magen, puster raskere enn vanlig og klarer bare å fokusere på en ting. Det sympatiske nervesystemet som gjennom århundrer har gjort våre forfedre mer årvåkne og bedre rustet til kamp, jakt og flukt, er i høyspenn og gjør meg målrettet, kampvillig og sterk. Tilstanden dukker opp hvert år på denne tiden. Det er januarsalg.

Mrs Mærris liker å sammenligne seg selv med en fjordhest som til vanlig går med kløv mellom barnehagen, jobben og huset oppunder fjellknatten. I Jaunar får jeg en sterk dragning til byen som nå bugner av rabattstativer, restekurver, halv pris og betal for to ta tre. Svimlende summer kan spares ved å kjøpe forrige halvårs kvalitetsvarer til sterkt reduserte priser. Når man liker å se på seg selv som både nøktern og kvalitetsbevisst, må man være på allerten i januar.

Systematisk jobber jeg meg gjennom butikkene jeg liker. Gjerne i stjålne stunder, som for eksempel på den tida jeg fremdeles får overgangsbillett når jeg må bytte buss i byen, på vei fra jobb når det er for glatt for sykkelen. Jeg sender en melding om at jeg kommer litt seinere hjem.

Jeg entrer butikken, ser meg hastig om og forbanner mine omstendlige påkledningsvaner som skyldes tilbøyeligheten til å fryse, for nå er jeg varm og heit. Hadde jeg blitt avbildet i et Donaldblad, ville jeg ha blitt tegnet med prosenttegn der øynene sitter. Selv om jeg har liten tid, lar jeg meg ikke stoppe av uvesentligheter som opptatte prøverom med lange køer foran. Topper kan prøves foran et speil hvor som helst i butikken, for man har da en tynn ulltrøye under som dekker den lett slappe behåen. Kjoler prøves over ulltrøya, med buksene på. Hvis kjolen har potensiale, kan man dra buksa ned for å se om kjolens lengde korresponderer med beinas kurver, men jeg lar det oftest være da bukser sammenkrøllet rundt anklene; vinterbleke bein med knusktørr og nærmest støvende hud og dessuten, svarte sokker som gjennom dagen har spist seg ørlite inn i kjøttet på leggen, er svært ulekkert. Bukser og skjørt prøves slik man skifter på stranda, regnkåpa får funksjonen badehåndkledet har om sommeren.

Når jeg kommer hjem skjønner min utvalgte mann tegningen, selv om jeg har puttet handleposene oppi PC-sekken. Jeg er oppildnet og fornøyd, men litt flau og har stort behov for bekreftelse på at salgsfangsten var fin og billig.
”He du vore på salg, Mærris?”
”Mmm” sier jeg og hilser på ungene før jeg løper opp og pakker ut. Jeg vil svært gjerne vise klærne fram mens jeg har dem på, med en gang, men jeg er ikke like keen på at han skal se prislappen… Så svinser jeg litt rundt, med matchende sko og mitt beste smil.
”Stå i ro då, eg ser jo ingenting når du løbe slik!” Han drar litt på det, men sier det han skal, om enn noe mindre entusiastisk enn jeg drømmer om: ”Jo da, fine den. Halv pris?”
”Mmm.”
bilde-46

Advertisements

Responses

  1. Ingenting er som å begynne dagen med frokost, kaffe, P2s radioselskapet i bakgrunnen og et glimrende innlegg av Mrs Mærris! Dette har jeg i grunnen ventet litt på, og tenker selvfølgelig på et visst innslag på Vestlandsrevyen i fjor 😉 Du burde egentlig holde kurs i klesshopping, inkludert effektiv prøving mellom klesstativene!

  2. Bra å lese om noen med en hverdag som ikke består av paralgin forte og utfordringene ved å få med seg krykkene ned i første etasje 😉

    http://halsbrann.wordpress.com/

  3. «..det er helt crazybananas..!» 😉
    Dette er symptomer eg kan kjenne meg igjen i! Kondisen min er ikkje noko å skryte av, men SHOPPINGkondisen kan tidvis vere på toppidrettsnivå! Adrenalinet gjer at eg kan gå ein heil dag utan å kjenne meg trøtt, sulten eller merke at beina verker.. det er heilt rart!
    Å føle at ein gjer eit kupp (som på salg) gir eit ekstra kick!
    Romjulssalget her i Boston var fantastisk, betydelege (50-90%) avslag på alt i butikkane! Eg handla ikkje noko særleg, men hadde gleden av å vere med den meir kjøpesterke Hege på shopping – gøy!
    Det du har på deg på bildet; er det buksedrakt eller bukse og singlet? Veldig stilig iallfall 😀

  4. Halsbrann: Fortsatt god bedring!
    IC: Det er en buksedrakt, kan man kalle det cat suit? Herlig åttitalls, men fullstendig gangbart nå, synes jeg!

  5. Halsbrann: jeg føler absolutt med deg, har jo selv relativt ferske minner! Brukket ankel er IKKE noe stas! Men med mac og en bunke gode filmer/evt doktorgradsarbeid er det ikke så verst heller! Dessuten blir du jo ganske god til å hinke 🙂 . Et hot tips er å ha dobbelt sett med krykker….
    Dessverre er en slik tilstand lite forenelig med å kunne go bananas på salg, men kjenner jeg deg rett er det vel ikke det du lengter mest etter…?

    Mærris: den beste shoppingen skjer når man minst forventer/planlegger det, og det gir også den største nytelsen! Jeg var på kurs i Tigerstaden forrige uke, hvor det bare var tid til 2 stakkarslige timer med praktisert kjøpelyst. Resultat: Småløp nedover Bogstadveien og innom Paleet – og fant ingenting. Søndag, derimt, forbarnet min gode designervenninne seg over meg og mitt tragiske shoppingutfall, og tok meg med til ‘Spatzio’ for Cathrine Hammel-fråtsing til 50%. Yess – jeg fikk ballongbukse, cardigan, smykke og delikat strikkekonfeksjon til gullklumpene! Så jeg slår et slag for ‘when U least expect it’- shopping! Hurra!

  6. Buksedrakten kan også kallast jumpsuit, det er eit kult ord! 😉
    Ellers syns eg det er morosamt at du stadig samanliknar deg med ein fjording..! Søstera mi har som du veit 2 fjordingar heime på garden i Vikedal (tidlegare hadde ho tre, men Flora blei solgt til Erling Lorentzen i Brasil..). Skal ikkje påstå at eg har førstehånds kjennskap til fjordingar, men litt har eg fått med meg (har til og med prestert å bli kasta i saltomortale av hesteryggen, god prestasjon tatt i betraktning kor makelege dyr dette er..).
    Fjordingen er snill, rolig og avbalansert, bedageleg anlagt, glad i mat, sterk og uthaldande. Så nokon likhetstrekk er der nok..! 😉 Men Mrs.Mærrris er også ein sprudlande fargeklatt som boblar over av godt humør og morosame historiar! Hakket meir glamorøs enn fjordingen er du også!
    Men alt i alt: ei fordelaktig samanlikning for begge parter, absolutt! 😀

  7. Jumpsuit er kulere, eller hoppedrakt, hvilket passer på fjordhestklær! Haha. Det må jeg si, din søster holder Perifer kongefamilie med hester!? Dessuten er fjordingen blek og blakk, hvilket jeg også kjenner meg igjen i…

  8. Hvorfor er det ikke halv skatt i januar istedet for i desember?? Tror jeg kan ha litt å lære av folkene i «luksusfellen». Alt for dårlig på å bruke penger jeg ikke har. Men på lørdag går nok LOTTO’en inn!!

  9. Der sier du noe! Man må ha en strategi for å kunne bruke penger i januar.
    1: Vær gjerrig i desember, kjøp billige gaver eller lag noe selv.
    2: Spis billig i januar (havregrøt, middag av røkt skinkeknoke, kikerter og gulrøtter – koster nesten ingenting)
    3: Gjør det klart for venner og familie at det eneste du ønsker deg til bursdag og jul er klær fra salget!
    4: Kredittkort!
    5: Smalhans resten av året.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: