Publisert av: maerris | august 28, 2009

Mrs Mærris – innvanderen

Jeg skal bo ett år i Barcelona, Spania. Jeg er en innvandrer, og jeg føler meg som det. 

Hudfargen min er annerledes. Jeg er bortimot pigmentløs, mens de fleste her har hud som minner om reklame for Pitz Buin.

Jeg snakker gebrokkent. Det språket jeg prøver å kommunisere med de innfødte på er ikke deres morsmål. Jeg stotrer i vei med fakter, følelser og feilbøyde verb på kastilliansk, mens de fleste her har katalansk som morsmål. Butikkdama tror sikkert jeg er halvtomsete som uttrykker meg så klønete.

De lokale skikkene er ukjente for meg. Jeg har for eksempel aldri bedt til Maria, noe jeg tror er relativt vanlig her.

Gangsettet mitt er  annerledes. Jeg går mye fortere. Jeg har flate og praktiske sko (les flytebrygger) som jeg kan tilbakelegge store avstander til fots med mens damer det er naturlig å sammenligne seg med aldersmessig har elegant og høyhælt skotøy. De går sakte og grasiøst og får meg til å føle meg som en slags nervøs elg som har gått seg bort fra skogen.

Siden mannen min har en annen og gunstigere pigmentering enn meg kan det godt hende at de innfødte blir småirritert når de tror at jeg har kommet hit for å ta mennene deres. Jeg håper ikke de snakker slik om meg bak ryggen min: «Gjør hu der no gæærnt, reiser`a rett hjem dit `a kom fra». Jeg er kjemperedd for å gjøre feil, misforstå og drite meg ut. Hvis noe går galt er tårene der med en gang. I Norge kan jeg snakke meg ut av enhver situasjon.

Jeg blir veldig glad når de innfødte snakker sakte og enkelt. Jeg blir glad når de smiler og reformulerer og sier at jeg klarer meg fint. Jeg blir glad når de sier velkommen og spør hvor jeg kommer fra. Det skal jeg huske på når jeg kommer hjem og igjen er innfødt – ikke innvandrer.

Bilde 57

Advertisements

Responses

  1. Går så bra så! De spanske damene har bare godt av å se en hurtiggående kvinne i flate sko. Jeg kan fortelle her hjemme fra at dere har greie leieboere, alt er i den skjønneste orden. Forrige søndag ble gresset klippet, i ren villa-stil. Siden har det regnet i bøtter og spann. Vi vil prøve å komme en tur. Send en mail!

  2. Endeleg livsteikn fra Mrs.Mærris i Barcelona! 😀 Det var veldig kjekt å høyre fra deg, og stor stemning på kontoret då me oppdaga blogginnlegget!
    Forstår godt at ein kan føle seg litt ‘lost’ i starten, i eit nytt land med eit nytt språk og der ein ikkje kjenner verken folk eller lokale skikkar… Både språk og kultur var mindre fremmedarta då eg reiste til Boston, men eg kjenner likevel igjen litt av følelsen. I starten lengta eg av og til tilbake til heimlege trakter der eg kjente alle og alle kjente meg, og alt var kjent og kjært. Men jammen er det kjekt å oppleve noko nytt også! Du kjem til å få eit fantastisk år!!! Me gledar oss til å komme på besøk! Masse LYKKE TIL! 😀 Klem fra Inga-Cecilie.

  3. der var du jo – og det instalert i BCN! VELKOMMEN eller BENVINGUT som de sier her;-) Føler meg ganske lost her selv etter 14 år i dette landet jeg – så jeg vet ikke om det hjelper deg noe – er og kommer alltid til å være «giri» som de kaller oss. Blir irritert når de nå prøver å undskylde alt jeg gjør og snakker feil eller de ikke skjønner hva jeg sier – med akkurat det.
    Har begynt å gå litt mere i høyhæla sko, til tross for 176 cm på strømeplessen – for det gjør jeg – jeg føler meg ikke vel så elg da;-)
    Du får bare si i fra hvis jeg kan være behjelpelig, med hva det skulle være – skal si i fra nå vi organiserer jentemiddager jeg!!!
    stor klem fra meg

    • Tusen takk, Josefin! Jeg blir veldig gjerne med på slike middager!!!
      Klem tilbake!

  4. Nei, se der, på plass og bloggende! Gikk du glipp av høyhæltdebatten for noen uker siden, eller var dere fortsatt i Norge da? Kjære vene, du må ikke bli helt Poirot i hodet, det er IKKE noen vits i å lide for skjønnheten (eller, i hans tilfelle bør det kanskje ikke kalles skjønnhet, men presentabilitet eller noe i den leia), gode sko er like viktig for humøret som god fordøyelse (og muligens like kjedelig å høre om). Jeg for min del har lagt høye hæler på hylla for godt, tror jeg. Moderate hæler løste riktig nok tverrplattfot-problemet uten bruk av innleggssåler, men det kan kanskje like gjerne hende at jeg ganske enkelt vokste det av meg tidlig i tjueåra. Undersåttene mine har det i hvert fall ualminnelig fint i flatt fottøy nå. Og det er jo så mye fint å få i Birkenstock nå til dags! (Må forresten minne deg om at du & jeg gikk foran som strålende eksempler i hvite sykepleiersandaler en hel sommer mens vi gikk på ungdomsskolen, ingen gnagsår det året.) Beklager mimring og meandrering, jeg skal fatte meg i korthet neste gang.

    • Hola, jeg gikk glipp av høyhæltdebatten… Jeg bruker det selv av og til, og synes det er fint, men jeg tar aldri på meg sko som gjør at jeg ikke kan løpe et stykke hvis det er nødvendig. Det er jo naturstridig!!! Og farlig!! Du var tidlig ute med Birkenstock, det er jo hot nå! Man får dem med diamanter og perler og i metallic farger.. Takk for kommentar!

  5. Samme tanker jeg hadde da jeg kom til Barcelona og skulle bo der noen måneder.. 🙂 Det _er_ vanskelig å være utlendingen… Lykke til med oppholdet!

    • Takk!

  6. Kom på eit SATC-sitat for anledningen:
    YOUR FABULOUSNESS WILL TRANSLATE!!! 😀
    Gledar meg til neste rapport fra Barcelona!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: