Publisert av: maerris | september 18, 2009

Oppsummering og foreløpig konklusjon

Jeg tenkte jeg skulle blogge masse. Men det har vært så overveldende, det hele. Flytting, tilpasning, språk, kulturforskjell og varme. Dessuten sliter jeg litt med tanker om  at jeg må blogge kort, konsist, morsomt, informativt og spennede. Det heter vel prestasjonsangst. Bloggen har nå skiftet karakter fra wanna-be morgenkåsør i P2 til informasjonsmedium for de som kjenner meg eller er i familie med meg, og det døyver angsten en smule.

Denne uka har vi brukt tid på å få ungene i gang på skole og i barnehage. Maren på 4 ½ begynte på skolen på mandag. Skolen er offentlig, gratis og katalansk. Hun kan bare snakke leke-østlandsk og bergensk. Jeg kommer aldri til å glemme synet av jenta mi gående sakte med lett lutede skuldre gjennom skoleporten, helt alene, bort til de andre. Jeg stod vinket frenetisk. Hun så heldigvis ikke at jeg gråt bak de store, mørke solbrillene mine. Da jeg hentet henne 7 ½ time etterpå var hun til min store forfjamselse helt fornøyd. Hun kunne imidlertid ikke fortelle meg hva de hadde lært, for et var på katalansk, og det kunne hun ikke enda. Hun skulle lære seg det sa hun, så kunne hun lære meg det.

Som i alle land unntatt Norge er lunsjen på skolen varm, og Maren som helst bare vil ha ris med ketchup på hjemme sier stolt at hun har spist både oliven og grønne bønner. ”De vet jo ikkje at eg ikkje likar bønnar og oliven, så då eg spiser det.” Jeg var bekymret for at hun skulle tisse på seg fordi hun ikke kan si skikkelig i fra, men det er heller ikke noe problem. ”Når de sier ”pipi” og navnet vårt og går vi på do, og då tissar eg.” Hun vet ikke helt hva vennene hennes heter enda, for hun vet ikke helt hvordan hun spør om det….

Ungdommen i huset går på god, gammeldags engelsk skole med skoleuniform, lekser også i helgene og elever fra flere verdensdeler. Hun har ikke tid til å se på TV lenger og har beskrevet flere sider i kladdebøkene sine til nå enn hun pleier å gjøre på flere måneder i Norge. 

IMG_6401

Den miste kommuniser fremdeles mest med verden gjennom smil, gråt og fakter og bryter slik barrierer vi andre mange ganger holder oss bak. Jeg får stadig høre at han er svært lys, svært pen og svært stor. Det er han jo. Han har er nå i barnehage nummer to. I den første delte han oppmerksomheten til en voksen dame med 11 normale  barn og en gråtende gutt med emosjonelle problemer.

IMG_6418

 

Jeg kjenner jeg må komme til en slags konklusjon på en fredagskveld her jeg sitter med hvitvinsglasset mitt, og den blir todelt:

1)   Takk til Kristin Halvorsen og alle andre som kjemper og sørger for barnehagedekning proppfull av kompetent omsorg for småbarna våre i Norge.  

2)   Heia Erna Solberg som vil heve kompetansenivået i skolen.

Her i Spania tror jeg de har mange Erna´er og for få Kristin´er. Det er vel omvendt hjemme…

Advertisements

Responses

  1. Å, så søtt! Alt sammen! At det var varmt, bet jeg meg spesielt merke i. Høsten i Bergen har vært den dårligste på mange år, virkelig. Vi har ikke tilbrakt en eneste kveld på terrassen siden vi kom hjem fra ferie 8. august, og jeg har ikke fått flashet brune føtter i sandaler heller. Har funnet ut at jeg har like mye sandaler som støvletter, jeg rekker umulig å gå med alle sammen. Det ble et helt brev dette, men det var en lettelse å kommetere inne hos en som ikke er kåsør i p2! Ha en fin kveld!

    • Takk, Linda! Jeg har også tenkt at sandaler i Norge er helt bortkastet. Jeg har ikke spesielt brune bein å flashe, men det er rett og slett for kaldt! Her er sandaler en nødvendighet, joggesko noe som hører oktober til og gummistøvler for fiskere…

  2. Jippi, oppdatert blogg! Godt å se at dere får sving på sakene – har jo selvfølgelig ikke regna med annet, men det er hyggelig å lese om.

  3. SÅ KJEKT å høyre fra deg her på bloggen!!! 😀
    Eg hadde ikkje sjekka bloggen din på eit par dagar, men fekk ei gledeleg overrasking i dag morges; her hadde det skjedd ting!
    Utruleg spennande å lese om korleis dokke har det – du må fortsette å halde oss oppdatert! Zinken er så kul!! Og jøyemeg som Askill strekker seg i været!
    Reknar med at du har fulgt med på valget her heime. Tragisk nok fekk vel Erna si vekt nesten meir oppmerksomhet i media enn skulepolitikken hennar… Eg blei veldig provosert på hennar vegne, og sjølv om eg ikkje stemmer Høyre, er eg glad for at ho reiste kjerringa og gjorde eit godt valg. Ho er ei flink og flott dame! Det er Kristin H. også – me treng dei begge to!!! 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: