Mærris vet alltid hvor nord, sør, øst og vest er. Hun leser kart og orienterer seg til enhver tid lynkjapt. Hun har stedsans som en trekkfugl og er overbevist om at hun ville gjort det skarpt i orienteringssporten.
Hun har imidlertid, som trekkfuglen, ikke noe nært forhold til høyre og venstre. Mrs Mærris forveksler høyre og venstre slik andre forveksler da og når, brant og brente. På jobb når hun skal skille mellom høyre og venstre lunge på røntgenbilder konsentrerer hun seg svært intenst. Ofte må hun ta på klokka si eller prøve å skrive for å bekrefte om hun har angitt riktig side for fortetningen. Hvis folk spør henne om de skal gå til høyre eller venstre vil hun i 50 % av tilfellene svare feil, selv om hun har et korrekt 3Dbilde av området i hodet sitt. Himmelretninger gjør ofte folk forvirret, så det hjelper ikke å svare med det.
På grunn av denne ikke ubetydelige svakheten er Mrs Mærris i kartlesersammenheng nærmest ubrukelig på tross av ekstremt god forståelse av terreng, kart og himmelretninger. Dette kan av og til avstedkomme små diskusjoner og omkjøringer når sjåføren spør Mrs Mærris, passasjeren, om han skal ta av til høyre eller venstre.
Da familien skulle reise fra Bergen til Barcelona kjøpte vi svigerfars GPS for en billig penge. Randi Rundkjøring kaller vi henne, og hun er ganske grei og ha. Da vi skrudde på Randi for første gang og hennes lett mekaniske stemme sa: «Kjør 200 meter på Bekkaveien, ta så til høyre på avkjøring to i rundkjøring mot Bryne» sa sjåføren: «Akkurat det eg trengte. Enda ei dama i bilen som trur hu vett kor eg ska kjørra..»
Hun er litt kjedelig, Randi, for hun velger alltid motorveien. Hun har ikke sans for de kystnære og pittoreske småveiene som snegler seg gjennom små landsbyer, men hun får oss fram. Hun er ganske dårlig på fransk uttale, men ikke helt på trynet når hun uttaler de spanske gatenavnene. Randi er en del av familien nå, og er god kompensasjon for Mrs Mærris lille handicap.
Randi Rundkjøring i aksjon
Mrs. Mærris 
Eg må innrømme det. Eg kjenner meg igjen. Som regel prøver eg å unngå å henvise til høgre eller venstre, eg brukar som regel hendene og peikar eller seier ting som : «i retning den grana der» eller liknande meir og mindre tydelege henvisningar. Dersom eg kjem i kinkige situasjonar gløttar eg diskret ned på gifteringen. Den er på høgre hand, er den ikkje?
Kjekt å lese bloggen din, blir spennande å følge dine betraktningar om livet i Spanien.
By: livkjersti on september 25, 2009
at 3:53 pm
Koselig å høre at du følger med, livkjersti! Hyggelig å høre at det er kjekke personer som deg i denne båten! Botaniske henvisninger funker sikkert bedre enn himmelretninger…
By: maerris on september 25, 2009
at 7:36 pm
Dette var morsomt å lese! 🙂 Og eg trur det er mange som har det på samme måten. Ein utviklar vel alle sine triks for raskt å kunne sei kva som er høgre og venstre..? Eller er det nokon som berre «veit» dette sånn utan vidare..?
Eg har iallfall følgande triks: Eg tenker lynraskt; kor er hjertet mitt? Og då veit eg jo kva som er venstre og høgre!! 😀
By: ingacecilie on september 26, 2009
at 5:04 pm
Hallo Mærriz! Dette er du ikkje aleine om, her står me fram på løpende bånd. Mine erfaringer er veldig like dine… Då eg hadde kjøretimar (og ein nazist av ein lærar) måtte eg trekke opp ermet litt og vise fram arm-uret. Det var på venstre arm. Så då læraren sa «så tar du til venstre ved neste rundkjørig» såg eg kvikt ned på armen. I dag, 10 år etter, har eg ikkje lenger klokke, så da pleier eg også «skrive i lufta» (av og til føles det litt for lett å skrive med venstre dessverre… ikkje 100% safe metode). Den hjertemetoden, kjære syster, kan nok eg ikkje bruke, for det første er eg vel strengt tatt litt usikker på kor hjertet er, og etter eg har funne ut det, så begynner eg å tenke, ja— venstre for meg, eller deg, eller ovenfor kva og kven og alle tenkelige spørreord. Jæklig forvirrandes.
Lykke til i Barca! Du bør nesten gå på Nou Camp og sjå på Barcelona. Har ein liten mistanke om at du kanskje ikkje digger fotball, men nevner det likevel.
Peace and love og hilsen Ingeborg.
PS. Vett du seriøst kor N-S-Ø-V er eller tenker du berre som et kart? (det ville eg gjort. Kanskje eg skal begynne å sei vest istedenfor venstre? Kunne blitt komplikasjonar om eg møtte på vaskeekte himmelretningfolk…) Forresten. Orientering har eg prøvd ein gong, det var vanskelig. Eg er heilt sjokkert over at me kom oss tilbake til mål! Det kartet skal aldri kastas, det skal eg vise fram til barnebarna.
By: Ingeborg on september 27, 2009
at 10:28 pm
Happy, happy for kommentar, Ingeborg! Jeg sleit i kjøretimene jeg også… Jeg må innrømme at jeg heller ikke falt for hjertemetoden, selv om jeg vet hvor hjertet er. Det er…der… ikke på en måte høyre eller venstre…
Nou Camp, ja, i dag sjekka mannen i huset billettprisene på Barcelona-Madrid, og han sa de kosta 40000!??? Kroner!!! SÅ interessert er jeg ikke, det kan jeg si.
N-S-Ø-V, ja det vet jeg hvor er. Primært forholder jeg meg til hvor sola går opp, hvor hun står klokka tolv og hvor hun går ned. Nord gir seg jo selv da. Så relaterer jeg det til kartet. Og ja, venstre-vest stemmer jo hvis du ser på kartet, men ikke hvis du snur deg rundt i virkeligheten…
By: maerris on september 27, 2009
at 10:42 pm
Hei Marianne!
Vi har nok det samme problem. Jeg er også en relativt dårlig kartleser. I tillegg har jeg en mann som liker å kjøre fort. Har prøvd å fortelle han at det er vanskelig å lese skilter i Italia i 150 km/t. Han hadde naturligvis ingen forståelse da han på ferie nedover Europa spurte om vi skulle ta til venstre eller høyre. Mitt svar ble «rett frem». Noe uheldig delte veien seg i en y der rett frem ikke var et valgalternativ… Etter dette skaffet vi oss Agnes. Hun kan snakke flere språk og vi kan selv velge eventuelle pitoreske veier. Nå er det på hennes skuldre ansvaret ligger, og hun som evetuelt må ta skylden om vi roter oss bort. Må inntrømme at hun er langt mer festlig når hun snakker svensk. Da får vi følelsen av vår helt egen guide. I tillegg er rundell et artig ord i stedet for rundkjøring.
By: Frk Ligaard on september 28, 2009
at 8:48 am
Da er vi til nå 5 i klubben, eller 4 og en halv, for jeg tror ikke ingacecilie er så i høyrevenstredysleksigata som hun tror…. Jeg tror du tar feil når du sier at du er en dårlig kartleser. Du er helt sikkert en god kartleser, det er bare det at du har et lite handicap som gjør at kartleseregenskapene dine ikke får slått ut i full blomst!! Det er litt som å være baker med melallergi…
Agnes på svensk høres kul ut! Rundell er ti ganger bedre!
By: maerris on september 28, 2009
at 9:56 am
Hu hei igjen.
Jajamenn, kjørelærerar er jo ofte ikkje folka til å sjå humoren i høyre/venstre-tilbakeståendehet. Og når det gjelder kart kan eg jo trøste meg med at der har eg intet handikap i H-V-terminologien (synd ingen bruker den her). Snakk i venstre-høgre ordelag, jatakk jatakk.
Men ja, eh, 40 000? I all verden. Leste nettopp i ei norsk avis kor billig det var å sjå storlag i Europa mot norsk tippeliga. Trur nou camp var ca 150-200 kr. Men men men. Kor foregjekk prisforespørselen? nede ved bystranda/elva, bru eller lignende?
Godt å høyre at du kjenner til plasseringen av hjertet forøvrig!!
Å, så ein ting til – den sørheimske slekt er av og til litt kontrollfreaks, så da eg og ørjan leiga gps så overkjørte eg gps’en veldig masse. I tillegg snakka den jo engelsk. Ørjan er jo lektor i engelsk, men eg forsto ingenting, så då skrudde eg av lyden. ha ha! (neida, me hadde den litt på)
By: Ingeborg on september 28, 2009
at 7:34 pm
Jeg er gift med en av samme slaget som dere i dysparsiklubben (kanskje noen mer latinkyndige kan klekke ut en bedre betegnelse eller vet hva det egentlig heter), og han humret over dette innlegget. Jeg, derimot, er ikke i stand til å leve meg inn i problemet. Men kan klokkeangivelser være noe for dere? Kanskje litt blindeskoleaktig/militært, men enda mer presist enn h/v. Vet dog ikke hvordan man fikser vikeplikten – «vikeplikt klokka tre» eller «vikeplikt fra klokka ett til fem»?
By: Korrektureleseren on september 28, 2009
at 7:48 pm