Publisert av: maerris | oktober 11, 2009

Bekjennelser fra en gammelraddis

IMG_0123”Nei, no e da heilt gale, eg må få nåkke grønt vatn”. Gjesten vår vansmekter på soverommet på grunn av et ublidt møte med et eller annet lokalt magevirus. Vaskebøtta står ved siden av senga, men det lukter ikke grønnsåpe.

”Mammo, de e da eg seie, du røyka for mykje hasj i ungdommen, for kva i all verda er grønt vatn? Eg trur nett du hallusinere!” Datteren Curly legger ikke alltid godviljen til for å forstå mammo. Curly er 17.

”Nei, nei, detta har ingenting med det tidligare livet te gammalraddisen å gjera, eg vil berre ha slikt boblevatn som er på dei grøne flaskane. Du veit, spansk Farris!”

Da gammalraddisen var kvitt magasjauet tok jeg henne med på en mosaikkbesmykket bar i Poblenou for å spørre henne, la oss gi henne dekknavnet Bodil, om det hun opplevde på søttitallet. Over et par øl og et generøst konjakkglass Fernet Branca får jeg høre om Norges første skolestreik, dannelsen av mållagsgruppe på Bergen Katedralskole, nei til nedskjæring av rammetimetallet og innpiskning til ml-fraksjonsmøte i Norges gymnasiastsamband. Men hvordan ble bondejenta fra ei lita bygd ved Hardangerfjorden raddis?

”Me hadde alltid heimføingar te lerarar, men så fekk me nokon nye i sjette klassen. Ei fra Austlandet som arrangerte skuletur te Bergen, og ein som lerte oss orientering i to former.”

Orientering dreide seg ikke bare om fysisk fostring med kart og kompass på søttitallet, det var også avisen til Sosialistisk Folkeparti. Før det skulle skrives stil, tok læreren frem Orientering til diskusjon. Slik kom det radikale tanker til folkeskolen i bygda hvor emmisærenes Jesus tidligere hadde vært det mest eksplosive tankegodset. En raddisgnist hadde truffet et ungt hjerte.

”På realskulen i Øystese traff eg fleire med pannebånd og busserull. Unge, tenkande hovud frå Hardanger. ”

Under parolen ”Lærebøker på nynorsk til same pris og tid” gikk elever og lærere sammen ut av klasserommene og bildene av landets første skolestreik var i alle aviser. Men det skulle ikke bli siste gangen hun protesterte, demonstrerte, organiserte og arrangerte i demokratiets, kvinnenes og målsakens navn.

RaddisBodil danna lokallag av Noregs Målungdom på Bergen Katedralskole, og hun jobba i medvind. Det var bred støtte bland lærerene og kjente Nynorskforfattere kom mer enn gjerne på litteraturkveldene som Bodil organsierte.

”Du kjempa for nynorsk, demokratisering og abort. Hva kjempa du imot?”

”EEC og dyrtid, Vietnamkrigen og Bjartmar Gjerde. Me såg på han som rota til alt ondt. Han var undervisningsminister på den tida og pressa igjennom femdagers skuleveke. Eit gigantisk sparetiltak me var heilt imot. Me ville lera mest mulig og såg på skulegang til klokko to på laurdagane som heilt naturleg. Men Gjerden skar ned rammetimetalet på tross av at me protesterte heftig mot fordumming. Dessutan var han ein slags Quisling med omsyn te målet. «Bjartmar Gjerde», ein høyrar jo klårt at han er frå ei bygd, og han prata heilt merkeleg.

Bodil var aktiv i de fleste politiske spørmål, men hun var aldri medlem av  noe poitisk parti. Hun synes det var for mange fraksjoner på venstresiden og for mye akkedering om flisespikkerier. Strategi og innhold ble diskutert så utførlig at Bodil følte målet forsvant litt i metoden.

”Me ville jo eigentleg det same, men det var så mykje om og men. Mykje kraft som kunne vert nytta framover forsvant i sidesteg. ”

Selv om Bodil ikke var medlem av noen av partiene som norsk innenriksetteretningstjeneste hadde i fokus, tror hun at hun har hatt overvåkningsmappe. En tynn en.

”Du veit mållaget var fullt av ml-arar. På mållagsleirane der ml-arane hadde ansvar måtte toaletta skurast mange gånger for dagen og alle måtte stå på rekke og dyppa hendene i nåke slags formalin før me skulle eta, slik at det ikkje skulle bryta ut epidemiar. Eg overdriv litt, men det var annleis når SF-gjengen hadde ansvaret. Då var det mindre autoritært.”

Bodil mimrer, forteller og forklarer og jeg lytter interessert, imponert og overrasket. Tida går fort og plutselig oppdager vi at alle de andre gjestene har gått. Men glasset med Fernet Branca er ikke helt tømt enda, og bartenderen viser ingen tegn til å ville jage oss. Han spør om vi snakker finsk. Vi bekjenner skandinavisk herkomst og spesifiserer landet og språket, Noruega og Noruego. Bodil og jeg gjør ikke vesen av ovenfor den hyggelige spanjolen at vi to bruker forskjellig mål. Bodil snakker harding og skriver nynorsk, Mrs Mærris snakker østlandsk og skriver bokmål. Etter en hyggelig passiar med bartenderen og kokken om Finland er Fernet Branca nedsvelget og askebegeret har fått to porsoner brukt posesnus. Vi betaler og takker pent for oss.

”Hasj røyka eg forresten ikkje, men eg var ven med heile flippegjengen.” sier Bodil i det vi går ut i den milde oktobernatta. Så det.

IMG_0123

Advertisements

Responses

  1. Skal sei det er interessante folk du har å besøk..! 🙂
    Dette var spennande og morsom lesning!!
    PS: Er det Curly sitt portrett av mora som illustrerer innlegget..?

    • Takk! Nei, det er ikke Curly som har malt denne, men mammo synes det var en fin illustrasjon!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: