Bloggtørkefasit

Ofte opplever jeg at blank løyn rett og slett kan sprite opp hverdagen litt. Årsakene til at jeg ikke har blogget så mye i det siste er helt vanlige, men å brodere ut hypotetiske senarier er supermorsomt. Takk for festlige bidrag!

Fasiten er at vi har hatt mye besøk (som vi kan kalle meteorologiske flyktninger, tusen takk, veldig koselig!!), jeg har kommet skikkelig i gassen på jobb og livet i storbyen med barn likner lite på storbyferie med ekstra tid. Jeg har selvfølgelig IKKE blitt headhuntet til WHO, det er nok snakk om svineinfluensa (det gidder jeg verken å bekrefte eller avkrefte), og nupereller er et slags yndlingsord jeg ofte bruker uten å mene noe med det.

Men, ukulele har jeg fått meg! Min mor var på besøk, og jeg anbefalte henne å kjøpe en slik til meg til jul, siden jeg bor instrumentløst her i Barcelona. Ukulelen heter Kohala og er slett ikke noen liten gitar. Den har fire strenger som er stemt i G-E-C-A (fra oven), og det er for meg fremdeles fullstendig ulogisk, så noen tidstyv er hun ikke blitt enda. Jeg har en bok med dertil egende akkorder, så jeg tror at Kohala og jeg blir venner etter hvert.

De som tror at ukulele kjøpes i leketøysbutikker og er laget for at barn som er lei av å spille på pinner skal få plage omverdenen med toner fra 4 ustemte strenger, tar feil. Ukulele ble laget på 1880 tallet av portugisiske immigranter til Hawaii, og ukulele betyr «gaven som kom hit» på Hawaii. Ukulelens popularitet vokste for alvor etter at den var blitt brukt på «Panama Pacific International Exposition» i San Francisco i 1915. Ukulelen var både billig og lett å ta med seg, og ble ett ikoninstrument for jazzen på 1920-tallet. I 1959 spilte Marilyn Monroe ukulele i «Some like it hot», se!