Publisert av: maerris | august 28, 2010

Mrs Mærris vs Bergen Kommune.

I 14 år har jeg syklet i Bergen. I sol og i regn; på fortau, i kollektivfelt og ved hvite striper; hele tiden med en følelse at jeg ikke er ønsket. Ikke fordi jeg er Østlending, men bare fordi jeg sykler.

Kommunen prøver alt den kan å få meg til å slutte med det. Den har laget effektive sykkelfeller i form av uforseelige kantsteiner (f. eks der Øvregaten møter Vetrlidsalmenningen),  og sykkelbaner som ender i intet (f. eks ”Sandviksruten” som plutselig stopper inne i et hjørne av betongblokker ved Skoltegrunnskaien).

Der hvor det kunne vært fint sykle (for eksempel ved store Lungegårdsvann) hersker det totale fotgjengeranarki. Der har kommunen satt ut skravlende venninnegjenger som går 4 i bredden, og de har alle har fått tildelt roller som de ivaretar svært godt når jeg nærmer meg og plinger forsiktig med sykkelklokka. To av dem går da hver sin vei slik at hele veien blir sperret, ei av dem kvepper så hun nesten dåner og den fjerde hytter med neven og roper at jeg må flytte tilbake til Østlandet der jeg kom fra.

Å lage regler for fredelig sameksistens mellom myke trafikanter har Kommunen bevisst tatt avstand fra. Kommunen vet at så lenge det hersker forvirring med hensyn til hvor syklistene egentlig skal gjøre av seg, så vil de fortsette å kollidere med hverandre og skape muggen stemning på fortau og ved fotgjengerfelt. Ikke fillern om Kommunen vil male opp baner slik at fotgjengere kan gå i fred og syklistene komme fram. «Det blir som med krabbar som går i samme stamp,» uttalte Bergen Kommune til amerikanske bilprodusenters bransjetidsskrift «King of the Road». «De bitar klørne av hverandre og mistar helt pæppen, » sa kommunen til journalisten som ville vite hvordan Bergen hadde lykkes så godt  i å holde tallet på hverdagssyklister nede i et land med ellers relativt sprek befolkning.

Kommunen har tenkt at hvis de gjemmer den kronglete adkomsten til sykkelstien ved Store Lungegårdsvann helt bort for dem som kommer fra sentrum, så vil færre sykle.  Ikke noe skilting, sier Kommunen og koser seg når den tenker på at syklistene fra sentrum må forsere horder av passasjerer som velter ut fra togstasjonen i morgenrusjet. Kommunen har dessuten lagt inn en snedig liten flaskehals på fortauet der alle morgensyklistene fra Landås møter sentrumsyklistene som skal sørover.  Så der stopper vi pent, og sykler en og en, for å sykle parallelt med bybaneskinnene i veibanen er vi, til Kommunens store forundring, for smarte til å prøve på.

I Kommunens hemmelige aksjonsplan ”Bergen – et fullmotorisert Helvete hvor livskiten bankes ut av enhver syklist” formelig lyser det av antisykkelkreativitet. Ved Årstad har brede vegskuldre med plass til syklister måttet vike for Magnoliatrær på hver side av veien. Sykler du forbi Årstad kan du nå velge om du vil skremme fotgjengere på fortauet, irritere bussjåfører i kollektivfeltet, sykle Magnoliaslalom eller risikere liv og lemmer i den vanlige veibanen.

En ting skal Kommunen ha. De stiller opp med medisinsk behandling når en syklist som på grunn av generelt kaos i trafikkbildet for sykler ikke vet bedre og skvetter fram fra bak en diger container og kolliderer med en annen syklende i Kong Oscars Gate. Når man blør som en gris fra hodet slipper man raskt til på systua ved Bergen Kommunale legevakt for sammenlapning.

Mrs Mærris sykkelskadet og sammenlappet

Advertisements

Responses

  1. Hei! Håper at du fikk god service på legevakten . Du skulle kanskje også nevt utfordringene med de nye bybaneskinnene? Der får vi også en del kunder.
    Artig blogg! Kjenner meg igjen i beskrivelsen. Kommer meg for det meste til og fra legevakten med min KOLS-sykkel. En el-Raleigh med godt skjult 250W motor – føler meg kjempesprek!
    Ps!Du ser like pen ut som før, en liten skramme kan ikke forandre på det!
    Hilsen Bjarte

  2. Endelig liv på bloggen etter lang tørke. Velkommen til gamlelandet og kjør forsiktig. Bruker du hjelm?

    • Sisi, claro!

  3. Næmmen, der var du igjen, jo! Velkommen tilbake! Aggressive Bergens-syklister har vært i nyhetene i det siste, fint med et annet blikk på materien. Du og jeg må akutt oppdatere/oppdateres, men jeg tror ikke jeg får meg noen tur til Øyjorden på denne sida av jul. Skal ringe snart, men nå må jeg gå og legge meg (minsta er helseskadelig morgenfrisk for tida).

  4. Fantastisk å lese et nytt Mrs Mærris-innlegg!! Anbafaler deg forøvrig å gjøre som meg; emigrere til «Sykkelbyen Tønsberg»!!! Jeg er veldig bilist blitt, dessverre, men syklistene her er fortsatt trygge, for de ligger ikke midt i veien, men i sin røde side av gang og sykkelstien;) Å sette bilsete med babyer i inn i sykkelvognen er visstnok helt normalt, så i grunn kan jeg også sykle med begge ungene til barnehagen. Keep fighting, og feel free til å referere til Tønsberg når du står på torgalmenningen og holder «yes we can»- talen til Bergenserne;)

  5. Fantastisk Mrs Mærris.
    Har nå blitt hytta til (hyttet på østlandsk), tuta på, ignorert og det som værre er ,kvar dag syklande på veg til jobb. Trudde ei stund det sto «STRIL» skrevet både foran og bak- og at det var grunnen. Puster nå letta ut og sykler videre 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: