Puppehysteri

-Si noe morsomt, da Mærris!

-Pupp!

 Er pupp morsomt? Nei, det er ikke det, selv om jeg av og til får folk til å le når jeg sier ”Pupp” når det ikke er forventet.

Pupp er noe man som kvinne forholder seg til gjennom å henge dem forsvarlig fast i en dertil egnet holder. Når man skal være fin og har pynta seg med kjole eller en pen bluse, viser man ofte litt mer pupp enn til vanlig. Å vise puppen helt, på stranda for eksempel, slutta imidlertid de fleste med litt før Samantha Fox var på høyden av sin popularitet. Pupper er til fornøyelse i ungdommen og volder ingen problemer uten dem man påfører seg selv gjennom vrangforestillinger om hvordan de bør se ut.

 

Så får man barn. Da skal puppene fungere! De skal blottes og vises fram. Helsevesenet, representert ved svært ivrige og flinke barnepleiere og jordmødre som alle har ammet opp fire unger hver, skal ta på dem. Puppene skal besørge et annet menneskes fulle ernæring i 6 måneder, og etter dette skal det samme mennesket  ammes så ofte som mulig inntil det klarer seg selv i trafikken. Barn som ikke ammes har høyere risiko for astma, allergi og eksem, de blir litt mindre intelligente, litt fetere og får lettere infeksjoner. Det er også angivelig vist sammenheng mellom manglende morsmelksernæring og kriminell atferd. Mødre som ikke ammer går vanskeligere ned i vekt etter fødselen og får dårligere kontakt med barna sine.

 

Fallhøyden for mislykkede ammere i dette landet veldig stor. Tenk deg en nybakt mor, stappfull av hormoner, med barseltårer i fjeset og nysydde sting i underlivet. Hun har fått en ny verdensborger i hendene etter å ha gått og ventet i 9 mnd. Tenker hun klart? Hun er sliten, lykkelig, men ikke klarttenkende. Hennes eneste fokus er babyen. At den puster om natten, at den roer seg, at den spiser og snart begynner å smile. Hvis hun sliter med ammingen har hun det vondt. Veldig vondt, fysisk og psykisk. Alle råd fra Helsevesenet, nå representert ved en helsesøster (gjerne mild og dialekttalende) og selveste ammepoliklinikken (der ammefantastene bor),  blikk fulgt til punkt og prikke. Det blir kjøpt brystpumper og far plukker albueskjell i fjæra, kremer med og uten resept blir anskaffet og man drikker litervis med ammete. Men det er fremdeles vondt og babyen legger på seg litt for lite. Rådet fra helsesøster er da at man skal amme hver annen time, for å bygge opp melkeproduksjonen….

 

Jeg er veldig glad for at min mor brøt inn etter at jeg hadde prøvd å tilfredsstille mitt eget ønske om å lykkes med ammingen i 3 svært stressende måneder.  Hun ringte og sa: ” Du skal slutte å amme nå. Du skjønner verken ditt eget eller babyens beste når du holder på den måten med pumping om natten og annen galskap. Du skal sove, kose deg og gi barnet flaske. Det har jeg ov venninnene mine bestemt.”  Jeg gjorde som hun sa, og etter det fikk vi det veldig fint, både den lille jenta mi og jeg. Det gikk veldig lang tid før jeg ikke fikk fysisk ubehag av å tenke på barseltiden. Jeg krympet meg, holdt vernende over puppene mine og tok meg selv i å tenke ”Stakkars, nå ligger hun på klinikken med en unge i puppen!” da en venninne av meg fikk et barn et halvt år etter meg.

 

For ett år siden fikk jeg en sønn, en stor og glupsk en. Denne gangen lot jeg verken mine egne eller Helsevesenets forventninger om amming diktere den skjøre tiden med en nyfødt baby. Jeg gjorde akkurat som jeg ville, ammet så mye jeg klarte, var vill og gal og gav flaske. Jeg skjøv unna alle tankene om astma, atopisk eksem, allergi og dårlig intelligensutvikling vekk. Jeg dreit i at jeg selv kanskje ikke kom til å gå ned i vekt og risikerte kriminell adferd med å gi mormelkserstatning. Jeg motiverte meg selv til å amme litt, fordi det var praktisk for meg. Alle de andre gode grunnene til å amme orket jeg ikke tenke på.  De fikk meg til å strekke meg lenger enn det som var bra forrige gang. Jeg fikk det faktisk til slik, og koser meg enda hver morgen med å ta sønnen min opp i sengen klokken seks og amme ham. Da sover han heldigvis en time til etterpå.